Ofte stilte spørsmål / FAQ

Her er noen vanlige spørsmål mange stiller seg. Etter spørsmålene kan du lese mer om noen av de vanligste mytene som har en tendens til å dukke opp med jevne mellomrom.

Bråker vindturbiner mye?

Nei. Vindkraftprodusenter har jobbet svært mye med støyproblemet de siste årene, og dette har resultert i store forbedringer. Mekanisk støy er så godt som eliminert fra moderne turbiner, og det som gjenstår er lyden av vinden mot rotorbladet. Selv i ikke bebodde områder, i skog eller det man kan kalle rurale områder, er vanligvis lyden fra vindsus, trærne og andre naturlige lyder høyere enn fra vindturbinene. Dette spørsmålet er også sentralt i konsekvensutredningene, og det er strenge regler for hvor nært bebodde områder vindturbiner kan plasseres.

Du kan også lese noen viktige rapporter om støy fra Universitetet i Sydney. De dokumenterer klart at støy ikke er uavhengig av f0rventning om problem eller om man ser turbinene eller ikke. (Dette forutsetter selvfølgelig at turbinene er plassert i en viss avstand fra boligene, som feks 800m – 1 km. Det vil være normal avstand i Norge). Lenker her og her.

En annen rapport beskriver alle helseplager som er rapportert under henvisning til støy fra vindkraft. Rapporten og alle de beskrevne helsefølgene viser klart det usannsynlige i at disse plagene kan henge sammen med vindkraft. Les sammenfatningen her. 

Konklusjonen er at støyproblemet fra vindturbiner er lite, men ofte henger sammen med den enkeltes holdning til vindkraft.

Hvor mye koster vindkraft? Vil ikke vindkraft bli mye dyrere enn annen kraft?

Vindkraft kan ikke konkurrere med kostnadene til en eksisterende kraftverk som har betalt ned sine utgifter over flere år. Vindkraft kan imidlertid konkurrere med andre nye kraftkilder dersom vindressursene er gode (noe de nesten uten unntak er i Norge). Spesielt dette kraft basert på fossile brennstoffer som olje og gass, ikke minst dersom man også skal rense denne kraften for utslippene av CO2, eller betale CO2 kvoter. Prisen på olje økte fra 14 USD$ pr fat til over 100 US$ i 2008. Som kjent har denne prisen sunket kraftig som del av finanskrisen men alle analytikere forventer at prisen vil stige igjen i løpet av et år eller to.

Kostnadene for produksjon av kraft fra vindkraft vil variere fra prosjekt til prosjekt, hvor vindressurser og investeringskostnadene er to sentrale variabler. I dag kan vindkraft produseres med kostnader på mellom 4 til 8 eurocent/kwh, med den laveste kostnaden for prosjekter i gode lokasjoner.

Dessuten synker kostnadene for vindkraft hele tiden. Og like viktig: De er forutsigbare for produsenten, siden råvaren – vinden – er gratis.

Historisk har man sett at kostnaden for vindkraft har sunket med mellom 9 og 17 % for hver dobling av installert kapasitet. For et kraftverk plassert i en god lokasjon for eksempel langs kysten, har gjennomsnittskostnaden sunket fra 9,2 €cents/kwh for en 95 kW turbin midt på 80-tallet, til rundt 4,4 €cents/kwh for en 2 MW turbin i dag. Denne utviklingen kan man forvente vil fortsette. Turbinprodusenter forventer en kostnadsreduksjon på fra 3-5 % for hver ny generasjon turbin som blir utviklet. Kostnad/produsert mengde vil synke ytterligere når større turbiner kommer, ettersom det vil redusere antall fundamenter, lengde kabel etc etc.

Det er dessuten et viktig element som må tas med i vurderingen når man ser på kostnader for vindkraft. Det dreier seg om de samfunnsøkonomiske kostnadene og besparelsene man for for forskjellige typer energikilder. Dette kalles internalisering av eksterne kostnader, og kan best illustreres ved å tenke på en person som blir syk på grunn av utslipp fra et kraftverk, og de kostnadene dette har for samfunnet. Slike kostnader er store, men i dag usynlige. Det favoriserer teknologiene med de største samfunnsøkonomiske kostnadene. EU har beregnet at dersom disse kostnadene ble inkludert, ville prisen på gasskraft øke med 30 % og kullkraft med 100 %. En studie fra Emerging Energy Research for Vestas konkluderer med at dersom en kostnad på 30 euro for et tonn med CO2 ble lagt på alle utslipp fra fossile kraftverk, ville vindkraft være den billigste kilden til ny kraft i Europa.

Ler mer om denne studien her – link

Myter

En vindmølle produserer mindre ren energi enn den mengden som brukes til å produsere en turbin.

Dette er en myte som kanskje var sann for de første vindturbinene men som er langt fra virkeligheten i dag. Det er gjort grundige studier av dette ikke minst av turbinprodusentene selv.

Energibalanse er et tall som viser hvor lang tid en produksjonsenhet bruker på å produsere like mye energi som den forbruker for å fremstilles, monteres, driftes og fjernes. Vestas har gjort livsløpsanalyser som viser at for en 3,0 MW offshore turbin (V90) tar det 6,8 måneder før turbinen har ”betalt” tilbake den energien det tok å produsere den. Det betyr at for en turbin med en levetid på 20 år vil den produsere 33,29 ganger mer energi enn det tok å produsere den.

Les livsløpsanalysen her – link

 

Vindparker vil redusere bestanden av truede fuglearter og svekke det biologiske mangfoldet generelt.

Konsekvensutredningen som skal ligge til grunn for enhver konsesjonssøknad krever meget grundige undersøkelser når det gjelder parkens konsekvens på fuglebestandene i området. Dersom denne undersøkelsen, som må gjennomføres av uavhengige konsulenter, konkluderer med at vindparken reduserer bestanden av truede fuglearter, gis ikke parken konsesjon av NVE. NVE selv understreker at forskning fra utlandet indikerer ikke at vindparker får større betydning for fuglebestander, men påpeker at forskning i etablerte parker vil heve kunnskapsnivået og utfylle bildet.

Konsekvensene av en vindpark på omgivelsene inkludert det biologiske mangfoldet varierer selvfølgelig med hvor parkene er plasser. Her kan du imidlertid lese om en grundig undersøkelse som er gjort i Danmark på hvordan de to offshore vindparkene Horns Rev og Nysted har hatt på miljøet, inkludert fugl – link

Turbiner er stygge

Dette er mer et synspunkt enn en myte – men faktum er uansett at hva som er pent og stygt avhenger av øynene som ser og holdningen til personen som eier dem. Det man vet om dette er at de som er vant til vindkraft ikke synes det er stygt. Holdningen til vindkraft er langt mer positiv hos de som har det i nærheten enn de som ikke har det. Man kan dokumentere dette gjennom en undersøkelse som er gjort på Atlanterhavsveien. Denne undersøkelsen viste at turister fra land som har mye vindkraft ikke opplever dem som stygge, og heller ikke var negative til at det ble bygget vindkraft utenfor kysten her – selv om de kom til Norge fordi de opplevde det som et vakkert land.

Poenget her er uttrykket ”Beauty is in the eyes of the beholder”. De som er negative til vindkraft vil aldri bli positive til dem – uansett hvordan parkene er utformet. Det betyr selvfølgelig ikke at utformingen er uvesentlig – snarere tvert imot. Dette tas det hensyn til blant annet gjennom de visualiseringene en prosjektutvikler er pålagt å gjennomføre som del av konsekvensutredningen.